Oooops... Syklon på vei, faktisk to....

Har ankommet Airlie Beach og kom hit i øsende regn og masse vind. Det er ventet at den første syklonen vil slå inn i kveld en gang, mens det er ventet et ny og mye større en på onsdag. Leser for tiden bok nr to om Lisbeth Salander, og håper at jeg kommer bedre ut av det enn hva de gjorde på hennes tur...

Var to netter i Brisbane, men etter 5 dager med surfecamp var det ikke lenger særlig stas å være i en storby. Likevel, her fikk jeg se det eneste jeg har sett så langt med tanke på flommen. Fra hostelltaket hvor jeg spiste frokost og bada i bassenget(ja jeg skryter), kunne jeg se den helt brune elva renne gjennom byen. Æsj. Så det var ikke mye å være der etter. Jeg tok bussen videre opp til Noosa, nok et lite paradis i dette fantastiske landet.

Dagen etter jeg kom til Noosa var det Australian day! Full feiring fra tidlig morgen. De fleste aussiene hadde ikledd seg ulike antrekk med de australske fargene og de fleste befante seg på stranda med en mengde øl. Mens jeg og Claire spiste pasta til middag var det derimot den store BBQdagen for de lokale. Sammen med Ida(Norge), Nicole(Sveits), Anita(Sveits), Claire(England) og Linus(Sverige) tok vi noen øl og ikke minst Morgan før vi dro ut på nattklubben og feiret siste rest av Australian Day på dansegulvet. Supert!!

Neste dag ble en svært rolig dag, med strandliv og bok. Og selvfølgelig en obligatorisk fishn'n'chips. Det var greit og samle krefter, for dagen etter leide jeg og Nicole surfebrett på hostellet og stakk ned på stranda allerede klokka halvni for å surfe. En fantastisk dag! På ettermiddagen var vi enige om at vi begge hadde fortjent en stoooor is, før vi gikk en runde i nasjonalparken som avslutning på dagen. Noosa er virkelig en herlig plass å være!

Btw: Surfecamp med Mojo er det som gjelder, og når du til og med finner en aussie med Big Bang på iPod'n når vi sitter og pilser rundt bålet ved stranda, ja da er livet VERD og leve!

Pluss: Jeg bestiller et SKIKKELIG jalapenomåltid når jeg kommer hjem, de er for gjerrig på den slags her...

Også...: For å gi en forklaring på hvor brune folk er her i Australia; de ser ut som Møller når hu er på det mest grilla.

På lykke og fromme i Australia

Første stopp; sikkerhetskontroll i Sydney. Hund finner min sekken veldig spennende og jeg må stå til rette for innholdet. Haha, dumme hund. Jeg hadde rett, du feil. Så jeg spasere videre med begge sekkene mine og starte min ferd i Australia.

To netter i Sydney, med to dager som ble brukt til å sjekke ut Hyde Park, Operahuset, Harbour Bridge, Harry's Pie og lese ut første boka om Lisbeth Salander.

Deretter spratt jeg opp klokka seks onsdag morgen, klar som et egg allerede klokka sju og satte meg i resepsjonen og ventet på bussen som skulle hente meg halvåtte. Den kom aldri.... Papirene jeg hadde fått var feil, så bussen hadde hentet folket en time tidligere... Pokker.

Men alt ordner seg for snille piker, så etter 7 timer med tog sammen med to småttiser rusa på sukker var jeg fremme i Kempsey hvor kjekke surfeHenry plukket meg opp og tok meg med til surfecampen. Det var magisk fint der! Så var det klar for 4 dager med 6 surfeøkter, to dager i Kempsey og to dager på Spot X. Det har vært helt enormt brae dager!!! Førsteøkta lignet jeg nok mest på en katt som var blitt kasta opp i et badekar, der hvor jeg lå og kava, men med vilje av stål og fantastsik fine instruktører har jeg surfa på den ene bølga etter den andre. Så sommerferien 2011 vil bli lagt til Jæren! DØNN! Her skal det surfes!! 

På surfecampen har jeg vært på gruppe med bergenserne Benedikte og Vanja, og traff faktisk flere nordmenn her nede. Dessuten; jeg har vært skikkelig skuffa for at mine foreldre valgte det svært lite internasjonale navnet Marit for meg, men jammen har jeg ikke vært på surfekurs nå sammen med Marit, fra Nederland! Så det så!

Nå har jeg surfet meg opp til Brisbane. Sjekka inn på hostellet og er mest av alt klar for å ta kveld. Forlot firerbanden fra Norge og Nederland i Byron Bay og skulle virkelig ønske jeg kunne vært der noen dager før jeg kom hit. 

Så langt har jeg suppet å tenke på turen, men det ser dårlig ut for at den trenden kan fortsette. Har i alt 4 uker i Australia, noe som er ALT for lite. Har gått opp et par lys for meg når jeg har reist fra Sydney til Brisbane; Australia er faktisk ganske så stort det... Så jeg har en plan om å komme meg videre nord, for så å fly til Sydney eller evt Melbourn. Så må jeg tilbake til Brisbane fordi flyet mitt går derifra til Fiji. En litt merkelig rute, men det er ingen problemer med å nyte dette landet uansett hvor du befinner deg. Sol, shorts og lykke!

Maria og Andreas på bryllupsreise med Marit

Da har vi kommet til Auckland igjen etter 6 dager med Adventure tours New Zealand. Det har virkelig vært 6 FANTASTISKE dager! Gruppa har vært på litt over 20 stk, og en helt super gjeng! Har gjort kjempemye, sett kjempemye og rett og slett hatt det helt konge! Her ble jeg fort kjent med Maria og Andreas fra Sverige. De var på bryllupsreise og sikkert rimelig fornøyd med å få dele rom med meg de første nettene på turen. hehe... Uansett; selv om de var fra Sverige var de skikkelig bra folk! Tenk på det. Maria minna meg max om Idun M, så der har du en dobbeltgjenger. ikke bare i utseende, men også i væremåte, så det måtte jo bare bli tipptopp!

Cathedral Cove

Blomster og beach. Nice:)

Meg og Maria

Vi startet med å dra til Hahei hvor vi gikk ned til Cathedral Cove, deretter ble det en tur til Hot Water Beach før Ali Bar Bar(guiden og sjåføren vår) vartet opp med BBQ på sitt aller beste! Hot Water Beach er ei kjempe lang sandstrand hvor man graver et hull i bakken som blir fylt opp med kjempevarmt vann som kommer opp. Noen steder var vannet så varmt at vi nesten ble kokt, så det gjorde ikke så mye at det kom inn noen bølger som avkjølte vannhullet vårt.

Vaaaaarmt!

Neste dag besøkte vi enda flere varme kilder og fikk et innblikk i et lite lokalsamfunn. Her ble vi vist rundt og vist hvordan de utnyttet sine ressurser, samt noen kulturelle innslag med en gjeng dansense brølaper av noen kraftige karer.

Maorikaran

Ellers har adrenalinet også fått litt utløp i løpet av uka...for å si det mildt... Jeg stakk på rafting, kjente litt nervereaksjoner her. Vi stupte ned et 7 meter høyt vannfall, men var av de heldige som klarte å holde båten og mannskapet ombord. VANNvittigbra tur, og absolutt noe jeg vil gjøre igjen om sjansen byr seg! Og bare for å ha det sagt: Raftinginstruktørene er verdt turen ene og alene. Finfin utsikt!

På tur ned fossen, vertikal nedfart...

Sklir ned siste nedfart.

Dagen etter gjorde jeg det verste og beste jeg har gjort i hele mitt liv! Jeg hadde ikke lyst, ikke råd og var forberedt at det ikke ville bli et eneste sekund av nytelse. Likevel; jeg var ganske sikker på at jeg ville angre om jeg ikke gjorde det... Så... Jeg ble plukket opp av en limo i Taupo og kjørt til flyplassen. Deretter ble det gitt ca ett minutt med instruksjoner før vi fikk på oss dress og seler. Vi kunne velge å hoppe fra 12 000 fot, men neida, la oss ta 15 000 fot... Så vi gikk ombord i et knallrosa fly, 4 nervøse turister og 4 ganske så avslappa fyrer. Jeg hoppa sist ut og jeg kjenner jeg får vondt i magen bare av å skrive om det. MEN; DET VAR HEEEEELT SINNSYKT RÅTT! Etter få sekunder husket jeg på å puste og da var det bare helt fantastisk å sveve der opp. Og etter vi utløste fallskjermen var det bare å skli rundt oppe i lufta. Fin utsikt. Om jeg gjør det igjen? Meget mulig!

Snart skal jeg opp i flyet....

Trygt ned på bakken igjen. Gledesrus, pompet for energi etter tidenes adrenalinkick. Lykkelig!!!

Ellers har jeg vært på "top of the world" og fått en nydelig utsikt over Blue Duck Lodge-området, sett en Blue Duck, padla i kayak, vandra opp i Ringenes Herre-fjella og konkludert med at Frodo mått være i temmelig god form, vært på ATVsafari og susa rundt i NZs hovedstaden Wellington. Liiiiker New Zealand!

Nå blir det noen dager i Auckland og omegn før Jeg stikker til Australia. Hadde vært stilig om jeg klarer å møte Natalie, Brian, Caroline og Marcus her. Time will show. Men må si jeg er spent på hvordan det blir med surfecpen... Det er i alle fall nok vann å surfe i når vi kommer til Brisbane...

Unnskyld tante Lilli....

Og dermed vil jeg påberope meg følgende tittel: klikk her.

Mange tanker...

Da har jeg kommet meg til New Zealand, en tur som ikke ble helt som først antatt.... I min ferd gjennom norske medier for å oppdatere meg, får jeg se en forferdelig nyhet. Verden har vist seg på sitt mest urettferdige mot en av sine beste gutter:( Så turen hit har så langt gått med til å tenke masse på Sveggen og det som har skjedd. Håper du har masse bra folk rundt deg, no som den beste er borte...:`( Det som har skjedd er helt forferdelig:( Ulykken har satt ting i perspektiv for meg som er på tur. Livet er så skjørt... Jeg har tenkt masse på dere der hjemme. Det handler ikke om bare det å "itj fårrå nålles", en må ha hellet med seg hver dag, alltid!

Kom hit etter en natterlig flytur fra Tokyo. Savner allerede Arne og Ryoko. Har hatt det kjempebra sammen med de to, og gleder meg masse til de kommer oppover til Berkåk i sommer!

Første dagen her i Auckland gikk med til å gjøre seg litt kjent og komme seg på plass. Bor på et backpackerhostel som er kjempetrivelig med mange trivelige folk. Her deler jeg rom med 12 stk. Akkurat nå er vi ca halvt om halvt med gutter og jenter. Det er helt suverent å bo sånn, da blir man kjent med så mange, samt at det er bare brae folk som bor der! I dag møtte jeg noen folk oppe på taket hvor jeg spiste frokost(og solbrente meg). Så tre av oss tok turen til Mission Beach og koste oss på stranda og i isbaren resten  av dagen. Deilig. Fikk også kjøpt meg en ny solkrem. Skal prøve å ta litt bedre vare på denne her. Siden jeg allerede har mista en i sikkerhetskontrollen på Gardermoen og en i sikkerhetskontrollen i Wien...

I morgen drar jeg på ny tour. Da skal jeg bruke kommende uke på å utforske norddelen av NZ. Shorts og joggis blir ukens antrekk. Herlig!

Mamma: God bedring til deg! Kunne ikke Skype i natt... Er 12 timer forran dere nå, men skal prøve å komme meg på Skype en morgen, så jeg får ringt dere når det er kveld i Norge. Du synes kanskje det er på tide... Men som vi sier på Bjørnsund: Det er så lang kø utafor telefonkiosken...

Ellers: Håper det ikke er for mye is i rubben der hjemme. Her vurderer jeg å preppe vannskia.

Innspurt i Japan...

Legger all skyld på Arne for å ha totalt rasert alt som har med døgnrytme å gjøre. Så jeg startet dagen i dag etter et par timer søvn. Har litt å gjøre unna før jeg drar, så jeg stakk ut til Rappongi i dag for å opp i Tokyo Tower. Tokyo Tower minner litt om masta på Rødåsen egentlig, bare litt større... Kostet meg noen store lapper, men ei god invistering. Først kjøpte jeg bill. til Main Observatory. Det ligger 150meter oppe. Etter å ha vært der og følt på at man ikke ser helt over bygningene rundt seg tok våget jeg meg opp enda 100 meter. Da begynte jeg å få oversikten. Så mye det går... Det er by så langt øye kan se!! Mens jeg var der begynte mørket å falle på, det passet utmerket for det var suverent å se byen fra dette stedet på denne tiden av døgnet. Hadde kameraet mitt vært av den sorten som tar riktig gode bilder, hadde jeg skulle vist dere imponerende bilder, men dere får klare dere med det jeg har. Rainbow Bridge var knallfin når mørket kom og jeg så flere pariserhjul utover byen med ulike lysshow. Niiice:)

Hele Tokyo Tower er 333 meter, veier 4 000 tonn og ble åpnet i 1958. Et massivt byggverk med andre ord. Og til sammenligning; 13 meter høyere enn Eifeltårnet. 

Nærmer meg tårnet.

Nyttårspynt. Riskakene til venstre, drge i midten og ved sida av tårnet står lykkekatten.

Det er by så langt øyet kan se. Og det kan se langt!

Ligger stilen!

Rainbow bridge. Fin-fint!

Tokyo by night.

Kan ikke blitze mot ruta. Men har altså bildebevis på at jeg var i  toppetasjen på Tokyo Tower!

Kom ut til nattemørket og Tokyo Tower skinte opp!

På vei til Harajuku snublet jeg over disse...

...og denne kar'n.

Etter noen timer ved tårnet tok jeg veien mot Harajuku. Meeeen, jeg tok feil vei. Gikk målrettet i den retningen jeg mente det måtte være, for jeg tenkte å innom sentrum av Rappongi først. Men da jeg havna på Metrostasjonen fant jeg ut at jeg hadde kommet til en Metro som lå i helt motsatt retningen enn hva jeg hadde tenkt. Men  hva gjør vel det når du er selveste dronnigen av Tokyos metrosystem? LETT! 

Vel fremme i Harajuku ble det å finne igjen til den kjente gata og lete etter buksa jeg aldri klarte å glemme... Det var nært stengetid, og du hørte det godt på selgerne som sto oppover gata... De roper dagen lang og det går på stemmen løs. Det var nesten bare hvisking igjen. Uansett; jeg fant buksa og kjøpte den. LYKKELIG! :D Å om mulig ble jeg enda lykkeligere da jeg gikk meg inn i tidenes ConverseHIMMEL!!! Liker denne byen! 

På tur tilbake dumpa jeg innom en H&M med januarsalg og kjente igjen følelsen med det samme; shoppinguhyret holdt på å overta hele kroppen min! Tre etasjer, og endelig en butikk med klær over størrelse S og 34... Fant det ene og det andre, før den siste dråpen av vett og forstand klarte å dra meg ut av butikken igjen. Uten så mye som en ny pakke hårstrikk. 1-0 til vett og forstand! Det gjør vel godt å samle litt poeng på den siden...

Ellers er formen fortsatt ikke blitt bra, men absolutt bedre. Har ikke tid til å ligge inn å være syk de siste dagene. Så jeg pakket på meg klær og avsluttet det hele med allværsjakke og lue. Varm, kald, varm, kald, varm, kald, varm, kald... Sånn har dagen godt. Fant meg noen halstabletter og har hevet meg på en heftig c-vitaminkur nå. Kan ikke hoppe i shortsen på Auckland med snørr i nesa!

Nå blir det en rolig kveld, skal prøve å påvirke til tidligkveld(altså helst før klokka 3...). Har nye planer for morgendagen, så her blir det ikke å sovebort tida!

Hallo NORGE :http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1570520.ece
Ja vi spiste slike både hjemme hos Miki og senest i gårkveld. Regn ut prosentantallet 6 personer av japansk befolkning er. Hvorfor er dette en sak jeg finner på adressa.no? Sikkert like stor prosentandel som dør av peppernøtter i Norge...

Hallo NORGE: Hvem er det dere prøver å lure når dere gleder dere til hverdagen igjen? Hahaha, dere lurer ikke meg i allefall!! Her finnes ikke hverdager, bare helg! Helg hver dag!!! Herlig!!! :D Godt nytt arbeidsår, folkens. 

Godt nyttår!

Aldri har jeg vært med på en så vanvittig nyttårsfeiring!

Vi dro til en restaurant sammen med fult av venner av Ryoko og Emmi. Restauranten var skummel! Det var mørkt og laget som et fengsel/spøkelseshus! Etter at en utkledd fyr skremte oss ved inngangen så vi et spøkelse i den trange gangen etterfugt av en fyr som satt i den elektriske stolen lenger inn. To i gruppa fikk på seg håndjern på tur inn, vi be anført dit av ei dame i politiuniform. De som kom for å hente bestilling på drikke hadde på seg fangedrakter. Vi fikk en ganske stor celle og etterhvert var vi fulltallig. PLUTSELIG ble lyset slukket og ei rød alarmlampe begynte å blinke og vi hørte skrik fra andre kanter av restauranten. Plutselig kom det inn en fyr i stygg maske. Iiiiiiik!Det var skikkelig nervepirrende og vi turde nesten ikke gå på do.

Når det var en halvtime til midtnatt gikk vi ut og mot hovedkrysset i Shibuya. Det var så uttrolig mye folk der!! Stappa over alt og stemningen var ubeskrivelig! Vi telte ned til nytt år og alle ble helt gale. Noe så enormt skal man lete lenge etter.

Her føler man seg velkommen... :S

Du bestiller ikke bord, men celle. Der Sitter du innesperret bak et gitter...

Denne karen sitter og blinker og rister i sin elektriske stol...

Emiko med sin stilige Frankensteindrink!

Jeg og Ryoko er også veldig fornøyde med Mr. Frankenstein!

Når lyset blir slått av og det kommer høy, skummel musikk kommer pltselig denne mannen hoppende inn i cella vår!!

Etterfulgt av denne blodige godklumpen....

Som faktisk går til angrep!

En skremt, men fornøyd gjeng. Vi hadde en alle tiders nyttårsmiddag!

Så godt som hele gjengen som feira nyttårsaften sammen! De bakerste glemte å holde poseringengen. Ikke så rart siden det står tre stk forran for å ta bilde av oss med ganske mange kamera...

VELDIG mange folk!

Som vanlig måtte disse to ha mere mat. ;)

                                            Film fra folkehavet i Shibuya like før klokka slår 00.00.

Vi var ute ei stund og koste oss med den gode stemninga ute i byen, deretter gikk vi på en club og dansa ut i de små timer. Halv skes var vi tilbake, slitne og ferdig med nyttårsfeiringa... Mens dere hjemme i Norge fortsatt hadde ijen noen timer før det ble 2011.

Aircondition ute av drift...
Etter noen dager med noe som begynte å ligne på en forkjølelse var det ikke lenger noen tvil etter nyttårsfeiringen. 1. januar har bestått av å sove, svette, fryse... Heldigvis har jeg Ryoko som har vært alletiders sykepleier og fora på med vann, tabletter og noe mat. Så jeg har en plan om at jeg skal være på beina igjen ganske staks. Har ikke tid til å være syk de siste dagene i Japan!

Tida har gått så fort! Det har vært alle tideres å være i Tokyo og ikke minst; å få være hos Arne og Ryoko! Alle tiders vertsskap! De har også tatt meg med til sine venner og vært supre guider rundt om i Tokyo. Luksus!

De siste dagene har jeg planer om å til tops i Tokyo Tower og dra en tur tilbake ungdomsgata vi besøkte. Om det fortsatt finnes penger skal det invisteres i bukse der. Samt at jeg skal sende hjem litt forskjellig, sånn at jeg er sikker på å komme inn i Australia... De er jo litt ivrige på sikkerhetskontroll, så det er greit å være på den sikre siden(om man kan bli d?).

Mobilnytt: Uansett hvor mye jeg prøver får jeg ikke sendt melding ifra min mobil til andre, men får til å ta imot...