Vinaka wakalevo – tusen hjertelig takk til FIJI!

South Sea Island, mitt hjem i to dager.

Og plutselig var Fiji over… SÅ utrolig trist! Har hatt det helt fantastisk her! Har vært innom South Sea island, Waia Lailai, Korovou, Coral view, Mantaray og Beach comber. Den ene øya mer fantastisk enn den andre. Jeg har møtt helt vanvittig mange bra folk fra mange land(eks. Chile, Brasil, Argentina, England, Sveits, Sverige, Norge, Kina, Australia, USA)…

På seiltur og tenker at jeg har det helt latterlig fantastisk!

Bulaboys rocks!

Så mye bra folk!

Paradis!

Midt i turen hadde vi litt regn, men resten av tiden har det vært MASSE sol, noe som fører til late dager med bok i hengekøye. Men det har ikke vært bare latskap. Beachvolleyball er en velegnet aktivitet her, det er også muligheter for fine gåturer, når sola ikke steiker for hardt. Her om dagen var vi også på cave trip. Det var skikkelig stilig! Vi svømte inne i ei grotte, deretter måtte vi dykke under en del av fjellet for så å komme opp igjen på andre sida inne i ei hule. Kaldt, klaustrofobisk og STILIG! OG jeg har til og med fått prøvd meg som dykker! Det var uttrolig stilig! Dessuten, dykkeintruktøren var niiice! Kjempemye stilig å se under vann her. Ikke bare hai, men en drøss av koraller og kule fisker. Dessuten; de har Nemo her. LIVE! Så Marit og Nemo har svømt sammen. That’s amazing! Som om ikke det var nok har jeg blitt en mester i “The Bula dance”!

Her er fra snorklinga. Foring av hai. Bildet er knabba fra Karen og Kenti fra Stavanger.

Du har ikke vært på Fiji før du har deltatt i crab race.

Har stort sett levd svært primitivt i løpet av disse nesten to ukene. Vi sover i hus/hytter med plass til alt fra 6 til 100 mennesker. På den siste øya jeg var bodde vi 100 stk i ett og samme rom, dette var også selve “partyøya”. Med andre ord kan det høres litt kaotisk ut, men det har vært helt fabelaktig! Fabelaktig her for øvrig et ord som bør brukes oftere. Tilbake til partyøya, her fikk vi kjøpt Frozen Margarita! Nammenam! Dessuten, de hadde happy houri baren tre ganger hver dag. Så det ble både margaritas og rom  ’n’ coke. Fijiferie er fantastisk!

Nå har jeg kommet tilbake til Nadi. Vi ankom her til middagstid, så vi tok middagen på marinen. Naturligvis sammen med Martin, i tillegg var Nick fra England med, to gutter fra Sverige og en fra Brasil. Dessverre så må “all good things come to an end”, og jeg måtte forlate den herlige gjengen og dra til hostellet for ei siste natt før jeg drar til USA og LA i morgenkveld.

Til mamma: du ville elsket livet her på Fiji, men du ville fått STORE problemer med båtturene fra øy til øy. Martin kan bekrefte at det kan være knallhardt.

Superkompis: Etter nesten to uker på reisefot med Martin var det på grensen til vemodig å skilles fra han i dag. For å gi en forklaring på hvordan han var; jeg kan snakke med han om slike ting som blir for drøyt for alle andre enn Trond og Nils Håvar.

Kursing: Jeg jobber med spansken, men vurderer å satse mer på portugisisk.

Ukas mest høyfrekvente ord: Loco/Loca...

Christina: Jeg fikk aldre testa hengekøya mi, da det kryr av hengekøyer på disse fantastiske øyene. Love it! Så du får et bilde fra en av de lokale køyene i stede.

SÅÅÅÅ LYKKELIG!!!

BULA, BULA!

Her følger vi Fijitime og drikker kava. Ligger i hengekøya og nyter livet. Fiji er 100 % nytelse! Å komme fra Sydney og til Nadi var en stor kontrast! Storbylivet i Sydney er langt ifra hva du møter her på Fiji. I det vi kommer ut av flyet møter vi firer karer i skjørt og hulahula-skjorte som synger og spiller for oss. Så er det passkontroll før jeg finner kontoret til Awesome Fiji. I løpet av den lille turen fra flyet og til bagasjebåndet har jeg allerede funnet ut at dette er et land med sin egen tid og et eget system som ikke minner mye om system. Men det er et system. Alt ordner seg, stress finnes ikke og alle tar livet med ro. Etter ei natt på Nadi Bay Resort kommer jeg meg til båtmarinen med taxi, etter å ha mista bussen som ville henta meg på hostellet og frakta meg dit gratis.

Innsjekking av meg selv og bagasjen ble unnagjort og etter en kort båttur ble jeg parkert på South Sea Island. Mitt første møte med paradis! Sol fra blå himmel, ei lita øy hvor du bruker max 10 minutter på å gå i rundt, hengekøyer og lokalt vertsskap. Ankom øya på Valentinesday, og feir at det allerede har gått et helt år siden jeg fikk bære min kjære Eline til dåpen.

Kom til øya sammen med Martin fra Argentina og vi har så å si samme reiserute mens vi er her. Dagen etter dro vi på seiltur. Havet er så blått og alt er så utrolig vakkert her. Vi dro til øya hvor filmen “Castaway” ble spilt inn, snorklet og spiste lunsj, deretter dro vi videre og besøkte et lokalsamfunn på ei lita øy lengre ut i havet. Her hadde de egen skole og et lite marked. Dessuten fikk vi treffe lederen på øya under mottakelsen. Før vi kunne gjøre noe der måtte vi nemlig bli ønsket velkommen, noe som gjøres med en kavaseremoni.

Etter to netter på Sout Sea dro jeg og Martin videre til WaiaLailai. Her møtte vi Diana, fra Tyskland. Nok en nydelig øy med nok en super gjeng med lokalt vertsskap. Her dro vi ut på reef snorkeling og snorkla rundt sammen med HAI! Fire haier svømte rundt oss, så nært at jeg kunne tatt på dem(noe jeg over hodet ikke var interessert i å gjøre). Etter snorklingen ble det en heftig sandvolleyballmatch, som fortsatt sitter i kroppen, før det var tid for lunsj og hengekøye.

Maten vi spiser her er super. Vi spiser alltid papaya, vannmelon, ananas og koksnøtter. Dessuten får vi kjempegode middager av den lokale sorten. Uansett hva vi får til mat bruker vi bestikk bare halvparten av gangene. Vi spiser frokost rundt åtte, lunsj rundt 12, kaffe/te rundt tre og middag klokka sju. Alle tidene er ca tider, for eksempel kan frokost være både klokka sju og ni, that’swhat Fijitime is all about.

Siste kvelden på WaiaLailai ble jeg og Diana sittende sammen med 10 av de lokale og drikke kava og lære lokale ord ut i de små timer. Menneskene her er så utrolig inkluderende og takknemlige. En vanvittig bra kveld! Så nå snakker vi fijian og de snakker både norsk og tysk.

Etter WaiaLailai gikk turen til Korovou. Vi kom hit i øsende regn. Det er regntid på Fiji og værmeldingene har alltid meldt mengder med regn. Så langt har vi ikke hatt særlig mye, så vi er meget godt fornøyd. Etter en fantastisk lunsj satt jeg og Martin og så ut på båten som kom med flere folk ut hit. Jeg fortalte om Sarah som jeg møtte i Airlie Beach(AUS). Hun dro til Fiji før meg og skulle gjøre en lignende tur. I det jeg sier at det hadde vært kult om hun hadde kommet med den båten kommer hun jaggu gående opp til øya! Er det mulig? Det var superstilig!

Er nå på en av få øyer de har internett. Det koster skjorta, så det blir ikke noe langøkt. Det betyr mer hengekøyetid. Oohhh happy days!

Fordi Grete fortjener det!

Ankom Sydney seint i gårkveld og booka meg inn på YHA Central for to netter, med mine siste YHAsjekker. Finfint hostell(noe vi skal komme tilbake til) hvor jeg bor i 9. etasje med direkte adgang opp til taket hvor de har både basseng og sauna.

Vel, nok om det. dagens bloggtittel har sin mening. Jeg starta dagen med hotellfrokost etterfulgt av en nydelig whitchocolate latte før buss L90 tok meg med opp til Palm Beach. Og hva finner du i Palm Beach?

Denne stranda vil vel virke kjent for noen av dere... Hvis ikke...

Kan vel dette hjelpe til. Legg merke til hvem som er club officall, Grete.

Så her var jeg i Summer Bay, klar for å finne Alf.

Stakk inn på "The diner" å kjøpte meg en is av "Colleen". Selfølgelig en "Cyclone".

Så fikk jeg øye på denne karen, som så ut til å trives godt. Før jeg møtte...

...denne karen, som helt klart har trivdes bedre før.

Så for dere som ikke følger med: i dag gikk turen til stedet hvor "Home and Away" spilles inn. En tur jeg gjorde til ære for Grete. Skal forøvrig hilse fra Alf.

Summer Bay

Hostell, hotell, motell...

Her kommer et avsnitt spesielt beregnet på mamma og ST-journalist Øyvind.

De fleste som reiser rundt slik som meg har ikke råd til å bo alene. Så da bor vi på  hostell. Et hostell er ikke et motell og langt ifra et hotell! Min kjære mor velger å kalle det for et herberge, og ja det kan du jo alltids si at det er. Vi bor på rom som deles av alt fra 6 til 12 personer, ja i Airlie bodde Kathrin på et som hadde rom for 17 pers faktisk. På hostellene er det felles kjøkken hvor du kan lagre maten din i kjøleskap eller hyller, og alt som treng av kjøkkenutstyr for å lage god mat. Ofte har vi også felles bad i hver etasje, men noen ganger er vi så heldige å ha eget bad/do på rommet. Siden jeg kom til Brisbane har jeg bodd på en hostellkjede som kaller seg for YHA. De har en veldig bra standard, og ligger ofte på en høyere pris enn andre hosteller. De har da også noen fine fordeler; som at de er renere og ofte har basseng. 
Men alt er enklerer å forstå med bilder:

Her er inne på hoStellet i Cairns. Veldig pent og rent.

Fortsatt i Cairns. De hadde et flott basseng, til venstre ved den lilla søppelbøtta var det et herlig boblebad og bak palmene står det et biljardbord. I de store byene er YHA å regne som luksushosteller, på grensen til hotellfølelse.

Her er fra bakgården til YHA hostellet i Airlie Beach. Garasjeportene nede til venstre er lagerplass for bagasje. Bassenget er nede til høyre, men det ser ikke du. 

Busstur
Jeg satt altså fast i Airlie i 9 dager, det er 6 for mange. Uansett, jeg er svært fornøyd med at jeg faktisk kom meg opp til Cairns selv om jeg bare var der i 17 timer... På turen opp fikk vi se noen forferdelige bevis på hvor hard Yasi har vært, både mot vegetasjon og ikke minst bebyggelse! Tragisk...

Store trær og greiner var rivd av. Noen skilt sto, andre lå på bakken.

Noen steder var deler av taket rivd vekk, her var hele takket borte...

Dette huset er ble rasert av Yasi.

Det som en gang var skog står igjen med bare stammer... Områder som skulle vært grønne, er brune og triste.

Økonomi

På sin plass å ta en liten økonomisk oppdatering. Kom ei ekstra lønning på konto i januar. Den hadde jeg helt glemt, så den kom meget godt med! Så har vi en liten "typsik Marit" historie som gjør at økonomi skal være med i bloggen. Jeg har blitt nødt til å kjøpe meg nytt kamera, veldig ikke typisk Marit. Men jeg endte opp med et finfin Lumixkamera med en snerten touchscreen og en rimelig bra zoom. Det som var mest digg med det hele var at selgeren gav meg hele 50 $ avslag på kameraet! Det vil si at jeg betalte det halve for dette superkameraet sammenlignet med kameraet jeg hadde som gir dårlige bilder og ikke er verken støtsikkert eller vanntett når alt kommer til alt. Sweeet!

Har også vært nevnt i media at foreldre/foresatte bør sende mere penger. Jeg har alltids plass til mer, men tenker at det kan være greit med det påfyllet når jeg kommer til New York.

Til Grete: Down Under er det alle tiders! Faktisk bedre enn knupphimmelen! Særr!!

Til Morten: Hører du har blitt slått av bruttern og Joffen i går... Kommentar?

Siste om pog: Join gruppa på FB, det har jeg og David gjort!

Dagens "minner deg på jobben": En veldig gammel mann tassa rundt ved Palm Beach i støttestrømpene sine i dag. 

Stemninga ellers: Ingen kan beskrive det så godt som Jorg-> Herre e livet!!!

Airlie Beach er snart historie!

Hurra! Endelig skjer det ting her!

I dag fikk jeg til slutt tak i busselskapet som kunne bekrefte at jeg kan komme meg opp til Cairns i morgen! Er enormt fornøyd med det! Her er t ikke mye som skjer. Late dager i The Lagoon og litt pilsing. I går kom Betty å banka på døra etter at jeg hadde lagt meg, klar for Beaches. Så det var bare å komme seg på beina igjen.

I dag har det vært mye styr med hostell, fly, buss og alt mulig styr. Men alt ordner seg for snille piker, så nå bærer det opp til Cairns med en mellomlanding i Townsvill. Flyet mitt til Sydney går allerede den 9., så det blir ikke mye tid der opp, men det blir da noe. Forhåpentligvis nok til å få kjøpt meg et kamera.

I kveld møtte jeg Ida igjen. Hun kom til Airlie i dag og vi bor på samme hostell igjen. Vi feira Australian Day sammen i Noosa. Supert!

Ses i Cairns!

Kjære VG og NRK!

Dere vant loddtrekninga om hvem som skal betale min neste mobilregning. På forhånd takk!

Det har begynt å ligne på normal hverdag igjen her i Airlie nå. Eneste problemet er at jeg fortsatt ikke kommer meg her ifra. Nå har jeg vært her oppe over ei uke, og det er mer enn nok. I dag melder nyhetene om at Mission Beach får tilbake vann i husene sine, og bilene der oppe kjører rundt. Samtidig øsker de ikke noe stor pågang der oppe i forbindelse med alle skadene og alt som må ordnes i stand igjen, men jeg krysser fingrene for at veiene åpnes igjen snarest.

Plana var 2 dager i Mission og 5 dager i Cairns… Den plana har blitt endret hver dag. Det er ikke noe å dra til Mission etter, men noen flere dager i Cairns hadde vært fint. Nå håper jeg bare at jeg kommer meg opp så jeg rekker flyet mitt 9. feb…

Det er alt for lite som skjer her i Airlie om dagen. Jeg har nå gått til innkjøp av siste Millenniumbok, og ergrer meg over at jeg har så god tid til å lese bøker. Bøkene er kanonbrae, men jeg vil gjøre noe litt mer aktivt!

Kathrin og Betty forlot meg i fredag, den ene ut på seiltur, mens den andre gav opp å komme seg nord og satsa på å komme seg lenger sør i retning Rockhampton. Ingen av oss tre hadde noen særlig god dag denne dagen, men vi var alle enige om at alt har sin pris og det var verd det. Torsdagskvelden ble en kveld med et massivt uteliv. Aldre har jeg sett så mange mennesker her i Airlie på en gang. Alle var ute for å feire utfallet av Yasi. Det var også siste kvelden før QLD firedept Brisbane stakk sørover igjen, så det bel brannmannfest denne kvelden med alt for mange øl og jäger, men det er helt i orden når utsikten er såpass bra! Etter oppstart på Beaches med Kathrins favoritt; rosa øl, forflyttet vi oss etter hvert til Mama Africa hvor festen varte og rakk ut i de små timer. Neste dag kom Kathrin seg opp igjen for å sjekke leiebilmarkedet, fortsatt ikke eksisterende her oppe, så da gav hun opp. Betty var omtrent grønn da hun pakket sakene sine og forberedte seg til todagers seiltur og jeg lå som et slakt i senga omtrent helt til BarneTVtid.

Betty kommer til lands igjen i dag. Håper hun kommer hit!

Ellers blir dagen her som i går, bortsett fra markedet de hadde i parken i går da. Marit, bok, solkremen og vannflaska går ned til The Laguna og chiller ved vannkanten.

Kjedelige greier: Mitt Olympuskamera som skal være vanntett, er ikke så vantett likevel… Jeg må kjøpe nytt kamera, noe som ser ut til å være umulig her i Airlie…

Min konklusjon: Nederlendere kan det fort bli for mye av og for mange av.

En stk bra mann: Stieg Larsson!

Og mange: QLD fire dept.

Marit og Yasi reiser i Australia

Her er noen klipp fra kvelden da Yasi herjet og dagen derpå. Det gikk bra med alle oss her i Airlie, både under syklonen og iforhold til flommen som var ventet dagen etter. Enda en opplevelse rikere.

Vi var stengt inne på hostellrommet hele kvelden med beskjed fra politiet om å holde oss der. Lenge!
F.v: Betty(Ungaren), meg, Menon(Nederland), Kathrin(Sveits)

Madrassene ble plassert forran vinduene slik at vi ikke skulle bli skadet om de knuste...

Vi satt lenge nede i TVstua og ventet på nye beskjeder og fulgte med på nyhetene.

Oppdatering fra nyhetene.

Alle planter og alt av hagemøbler med flyttet inn. Dette er fra kjøkkeninngangen.

Denne sjappa ligger ganske høyt oppe, likevel har de lagt til sandsekker utenfor og håndklær og kasser innenfor.

Dagen derpå blåser det fortsatt og havet stiger veldig. Bølgene er store og vannet er DIRTY!

Viiiiind!

Fortsatt noen rester i gatene enda.

Årets kaktus går til...: ALLE de teite backpackerne som reiste opp til Cairns natt til onsdag, da de visste at syklonen ville ramme dette området. Du reiser ikke rundt i et land og legger beslag på kriseressursene med vilje! Stupid people! Stupid! Stupid!

Årets superpris går til...: Skal man først oppleve vanvittige naturkrefter bør man absolutt oppholde seg i Australia! De kan sine saker her!

Katastrofe om få timer!

Det er helt hinsides! Jeg sitter på et hostel i Airlie Beach, et sted som i løpet av en dag har blitt til en spøkelsesby. Alt er stengt, vinduer teipet og barrikader av sandposer er alt du ser i gatene her. Noen hosteller har til og med stengt.

Folk er nervøse, noen gråter og andre er fortvilte. Det er to dager siden, på kvelden, at jeg bestilte bussbillett opp til Cairns. Vi fikk beskjed om at vi ville være trygge om vi dro såpass langt nord. Neste morgen kansellerte jeg billetten. Da hadde syklonen Yasi endret retning IGJEN og var nå på vei rett mot Cairns. Syklonen Yasi er den største i Australia noen sinne. Nå er den oppe i kategori 5!

Av alle ting dro vi ut på havrafting i går, besøkte Whitsundays. En fantastisk tur i fantastisk vær. Ingen tegn på det som ligger ute i havet og venter. Likevel, alle på hva de skal gjøre når de kommer tilbake. Bussene var fulle, det gikk et tog til Brisbane som vi ikke rakk, og alle bilutleiefrimaene var tom for biler… Flyplassene er også stengt. Stuck in Airlie.

Guidene for raftinga bor her i Airlie og flere av disse har invitert oss hjem til dem, de har sikre og solide hus. Et alternativ som sto høyt på lista i går og et alternativ vi satte stor pris på.

I natt kom det ei ny jente inn på rommet vårt, hun hadde hatt kjempeflaks og kommet seg med en stappfull buss fra Cairns i går. Hun var helt ut av seg, og fortalte om store problemer for å komme seg hit.

Nå har vi vært på butikken og kjøpt inn mat. ALLE har gått bananas på butikken og det var tomt i mange av hyllene. Det er gått ut rød alarm, det vil si at politiet kjører rundt og ser til at alle har kommet seg innomhus og blir der. Vi får ikke gå ut, og det blir 98 % strømbrudd. Så vi må være inne på rommet, uten strøm. Hvor lenge strømbruddet varer vet vi ikke. Etter den første syklonen på mandag hadde vi ikke strøm på nesten ett døgn, men denne syklonen var som en fis i motvind sammenlignet med den som kommer nå.

Siste nytt sier at vi er i nedslagsfeltet for syklonen, men et stykke unna sentrum. Den er helt sinnsykt stor, og vil ramme mye og hardt! Hvordan det vil se ut i Cairns i morgen tør jeg ikke engang tenke på, her i Airlie vil det nok bli en del materielle skader, men alle som følger instruksene som er blitt gitt vil berge. Og om det skulle bli endringer nå vil politiet gi beskjed om evakuering.

En vet egentlig ikke hva man skal forvente… Likevel, siste varsling er bra med tanke på oss her i Airlie, det vil bli forferdelig vær her, men alt tyder på at det skal være bra å være her.

Craig passer på meg. Gjelder å velge kontakter med omhu.

Alle vindu er teipa!

Det blåser greit allerede.

Syklonen har allerede vendt litt mer sør igjen. Deler av Airlie er uten strøm. De oppfordrer til å fylle badekarene med vann slik at de har noe å drikke. Flytt inn på badet eller vaskerommet. Ta med madrasser, disse kan brukes som skold/tak hvis taket på huset rives av. Ikke beveg dere utomhus etter klokka 19.00. Folk kan være innesperret nå i omtrent et døgn. Som om ikke det er nok: Queensland har brukt over 5 milliarder på å bygge oppigjen etter flommen som var i jul/nyttårstider, sør og sørøst herjer det nå skogbranner og tidenes største syklon treffer snart fastland.

Ny blogg kommer når jeg har strøm og internett igjen. Det kan ta 1 dag eller 5 eller 10. Stay tuned for neste innlegg!