BULA, BULA!

Her følger vi Fijitime og drikker kava. Ligger i hengekøya og nyter livet. Fiji er 100 % nytelse! Å komme fra Sydney og til Nadi var en stor kontrast! Storbylivet i Sydney er langt ifra hva du møter her på Fiji. I det vi kommer ut av flyet møter vi firer karer i skjørt og hulahula-skjorte som synger og spiller for oss. Så er det passkontroll før jeg finner kontoret til Awesome Fiji. I løpet av den lille turen fra flyet og til bagasjebåndet har jeg allerede funnet ut at dette er et land med sin egen tid og et eget system som ikke minner mye om system. Men det er et system. Alt ordner seg, stress finnes ikke og alle tar livet med ro. Etter ei natt på Nadi Bay Resort kommer jeg meg til båtmarinen med taxi, etter å ha mista bussen som ville henta meg på hostellet og frakta meg dit gratis.

Innsjekking av meg selv og bagasjen ble unnagjort og etter en kort båttur ble jeg parkert på South Sea Island. Mitt første møte med paradis! Sol fra blå himmel, ei lita øy hvor du bruker max 10 minutter på å gå i rundt, hengekøyer og lokalt vertsskap. Ankom øya på Valentinesday, og feir at det allerede har gått et helt år siden jeg fikk bære min kjære Eline til dåpen.

Kom til øya sammen med Martin fra Argentina og vi har så å si samme reiserute mens vi er her. Dagen etter dro vi på seiltur. Havet er så blått og alt er så utrolig vakkert her. Vi dro til øya hvor filmen “Castaway” ble spilt inn, snorklet og spiste lunsj, deretter dro vi videre og besøkte et lokalsamfunn på ei lita øy lengre ut i havet. Her hadde de egen skole og et lite marked. Dessuten fikk vi treffe lederen på øya under mottakelsen. Før vi kunne gjøre noe der måtte vi nemlig bli ønsket velkommen, noe som gjøres med en kavaseremoni.

Etter to netter på Sout Sea dro jeg og Martin videre til WaiaLailai. Her møtte vi Diana, fra Tyskland. Nok en nydelig øy med nok en super gjeng med lokalt vertsskap. Her dro vi ut på reef snorkeling og snorkla rundt sammen med HAI! Fire haier svømte rundt oss, så nært at jeg kunne tatt på dem(noe jeg over hodet ikke var interessert i å gjøre). Etter snorklingen ble det en heftig sandvolleyballmatch, som fortsatt sitter i kroppen, før det var tid for lunsj og hengekøye.

Maten vi spiser her er super. Vi spiser alltid papaya, vannmelon, ananas og koksnøtter. Dessuten får vi kjempegode middager av den lokale sorten. Uansett hva vi får til mat bruker vi bestikk bare halvparten av gangene. Vi spiser frokost rundt åtte, lunsj rundt 12, kaffe/te rundt tre og middag klokka sju. Alle tidene er ca tider, for eksempel kan frokost være både klokka sju og ni, that’swhat Fijitime is all about.

Siste kvelden på WaiaLailai ble jeg og Diana sittende sammen med 10 av de lokale og drikke kava og lære lokale ord ut i de små timer. Menneskene her er så utrolig inkluderende og takknemlige. En vanvittig bra kveld! Så nå snakker vi fijian og de snakker både norsk og tysk.

Etter WaiaLailai gikk turen til Korovou. Vi kom hit i øsende regn. Det er regntid på Fiji og værmeldingene har alltid meldt mengder med regn. Så langt har vi ikke hatt særlig mye, så vi er meget godt fornøyd. Etter en fantastisk lunsj satt jeg og Martin og så ut på båten som kom med flere folk ut hit. Jeg fortalte om Sarah som jeg møtte i Airlie Beach(AUS). Hun dro til Fiji før meg og skulle gjøre en lignende tur. I det jeg sier at det hadde vært kult om hun hadde kommet med den båten kommer hun jaggu gående opp til øya! Er det mulig? Det var superstilig!

Er nå på en av få øyer de har internett. Det koster skjorta, så det blir ikke noe langøkt. Det betyr mer hengekøyetid. Oohhh happy days!