Vi er på tur igjen!

Etter en noe impulsiv avgjørelse i mars, endte vi opp med å bestille flybilletter tur/retur Jakarta, og nå er vi i gang!

Denne gangen flyr hele veien sammen, en ny opplevelse! Gardermoen – London først, deretter til Hong Kong før vi kom til Jakarta. Det tok oss 24 timer fra vi forlot Gardemoen til vi kom oss inn på hotellrommet, en innholdsriktur tatt i betraktning av at døgnet ble brukt om bord i fly eller på flyplasser. I London ble vi eskortert av ansatte ved flyplassen, fordi vi hadde dårlig tid. Altså, ikke dårlig tid i våre beregninger, men greit nok. I løpet av første, og korteste flytur, hadde Maren allerede lest ut den første boka hun tok med. Heldigvis er det med to til… På neste fly ble det CSI-maraton hele turen, kun avbrutt av noen sovepauser.

I Hong Kong var det ingen som skulle eskortere oss, der hadde vi en time fra ankomst til neste fly. Det var jo lett, for vi landa på gate 27 og skulle reise videre fra gate 26. Det vil si det kunne vært lett, men den gang ei… vi måtte ta en stor runde på flyplassen, gjennom nok en sikkerhetskontroll og opp en etasje og innover en lang hall. Vi innser at vi har ganske dårlig tid, og at Marit blir stoppa i sikkerhetskontrollen passa dårlig… Der var det ikke mange på jobb, så tiden gikk og etter en heftig runde gjennom håndbagasjen var alt naturligvis i skjønneste orden og vi løp ivei opp trappene. Innså at beskjeden om å være ved gaten senest 20 min før kunne vi se langt etter… 5 min før derimot, det skulle vi klare. Ved gaten møter vi en kar og vi spør om vi kan legge inn sluttspurten for å komme oss inn på flyet. Han virker usannsynlig rolig, med tanke på vår situasjon, men sier at nei dette er flyet til Singapor. Åja, så flyet vårt er forsinket? Det passer jo bra, konkluderte vi med. Nei, nei, ikke forsinka sier fyren. Bare vent. Jaha, ikke forsinka? Vel, vi setter oss og etter ti minutter går det opp for oss: vi er i et heftig tidssonekaos og flyet landet lenge før tida. Det er en liten time til flyet går… LOL.

Siste etappe gikk som smurt, i alle fall i luften. Mat, tv og soving. Vi lander, shopper visum og venter på bagasjen. I Asia er det mye folk! Dette tar tid… Maren går seg en tur og tar ut en million i cash. Å være millioner, #denfølelsen

Marit tar også turen, men det virker som om banken har bestemt seg for å ikke være sponsor for utenlandske luringer lenger. Etter at brasilianerne koste seg med 20.000 av bankens kroner, har de tatt sine forhåndsregler. Foreløpig er bare en av oss millionær…

Til slutt kom sekken til Marit. Vi ventet litt til, så kom skiltet “last baggage” og litt etter det igjen stoppet båndet. Det var kanskje litt dumt… Sekken til Maren valgte å stoppe i London for en overnatting der. Heldigvis “er mine truser, dine truser” og hotellet har tannbørste. Så får vi håpe at flyselskapet klarer utfordringen med å få sekken fra London og ikke til Jakarta, men til Bali siden vi drar dit i morgen. Roomservice har kommet med mat til oss og Bola Indonesia Live serverer fotball-VM. Vi klarer oss.

Hilsen ei uten klær og ei uten penger(sammen er vi dynamitt!)

(bilder kommer etterhvert som vi bruker dagene på noe mer spennende enn å sitte i fly...)