Ferdig med romjula og klar for tidenes nyttårsfeiring!

Og vi fortsetter like gjerne der vi slapp sist. Kunne begynt med 4. juledag, men tenker at det er på sin plass å starte natt til 4. juledag. Vår samboer Carlos krøka seg oppi den midtre køya sånn i fem tida. En time etterpå fikk vi plutselig en ny samboer, da kom nattvakta på hostellet og krøka seg opp i den andre midtre køya. Han hadde tatt ansvaret med å hjelpe Carlos med julegaven han først hadde gitt til oss. Nattvakta har en tendens til å bli litt revet med, og siden en av sengene på vårt rom har stått ledig, har han ofte tatt en nap der. De andre ansatte her er ikke helt  med det...

Carlos har blitt et daglig tema. Selv om vi ikke ser så mye til ham. Han kommer hjem i 5-6 tida på mårningen og stikker ut igjen 7 tida. Deretter er han innom igjen i åtte-tida på kvelden for å skifte skjorte før han stikker ut igjen. Den lille tida han er innom viser han frem gaver han har fått i løpet av dagen og forteller om alle stedene han har vært på. Hyper type… Plutselig; natt til i dag en eller annen gang over midnatt, kom han tilbake og tok med seg alle tingene sin å dro. Da skulle han plutselig hjem til kona og resten av familien...

4. juledag skriver seg inn i historiebkene. Da møtte vi Jesus! Selveste! Vi tok fløybanen i Rio opp til Corcovado, etter et par timer venting i kø. Det var som en maurtue på toppen! Noe som skulle vise seg å bli en nyttig erfaring for oss fremover. Det var strålende sol og klart vær, så vi hadde en massiv utsikt. Det ble mange bilder! Filmet også en del på turen og har planer om å selge konseptet vårt “Fløybanen i Rio – minutt for minutt” til NRK når vi kommer hjem!

Alle gjorde sånn... Så da måtte jo vi også.

Marentåfis over Rio.

En random fyr tok bilde. Han fikk da i alle fall med det viktigste, om ikke alt...

Marit tar en high five med selveste Jesus.

På kvelden ble vi kjent med Ben. En kar fra Vancuver, Canada, som bor på hostellet. Han slo seg ned sammen med oss, mens han ventet på noen gutter fra Brasil som også bor her. Da de kom tilbake ble vi enige om å dra opp til Lapa, hele gjengen. Denne kvelden hadde alle brasilianere tatt juleferie. Dette kombinert med et storinnrykk av turister, spesielt mange argentinere, gjorde at vi nok en gang fikk maurtuefølelsen da vi kom opp til Lapa. Det var store politistyrker ute i gatene og så mye folk at selv om gatene var avstengt for trafikk og er i utgangspunktet både breie og lange var det helt stappa. Vi endte til slutt opp på Mofo bar, der første etasjen kunne by på live sambamusikk. Alle i lokalet sto og danset! Ganske stilig! Flaks at både Maren og Marit elsker samba! Her var det bare å vrikke løs! Likevel satte vi pris på å kunne komme oss opp i 2. etasjen utpå kvelden, hvor en DJ holdt liv i leiren.

5. juledag var det nok en gang klart for sushi. Og vi innså at etter Rio vil det nok bli heller dårlig med sushi-mulighetene, så her var det bare å hive innpå. Men før sushi'n må vi alltid svette oss gjennom en dag på stranden. Vi dro til Ipanema, som kan by på litt finere og renere strand enn Copacabana. Klientellet der er også litt mer velstående. Passet oss utmerket. Første dagen på Copacabana var det god plass, men nå er det stappfult over alt. Vi fikk oss en parasoll og et par strandstoler nede ved havet og det skulle vise seg at vi skulle få den beste utsikten på en actionfylt dag. Bølgene var til tider kjempestore og badevaktene hadde sitt fulle hyre med å holde folk nærme land. Undervannsstrømmene er så sterke at du trenger ikke mer enn 5-7 meter ut før du ikke har sjans til å komme deg inn igjen. Baywatch live! Flere helikopter suste frem og tilbake og måtte ofte stoppe opp for å plukke opp folk. Alt gikk bra med alle, det er bare det at det er umulig å komme seg til land. Ut fra helikopteret hopper det ut en fyr som svømmer mot de som trenger hjelp, deretter fires det ned en diger håv fra helikopteret som fisker dem opp og frakter dem til land. Samtidig på Copacabana hadde det vært i overkant mye action med redningshelikopteret. Da det skulle dra hoven bort mot de i vannet kom det for lavt og tryna ned i sjøen. Det gikk heldigvis bra med alle sammen!

Med andre ord er det ikke bare bare å ta seg en dukkert her fortida. 6. juledag dro vi til Copacabana. Det er veldig varmt, YR.no bommer ca med 10 grader hver dag. De melder 26 – 27 og vi svetter i 37 – 38 grader. Så da må en jo avkjøle seg. Det som da skjer er at du får litt vannsprut opp til låra fra bølger som slår inn, og om du beveger deg litt lenger ut tar bølgene ansvar for å fjerne bikinien. Hold fast! 

Ellers ble 6. juledag den store fikse-dagen. Vi ordnet oss med Metrokort til nyttårsaften. Alle gater blir stengt og Metro er eneste løsningen, i tillegg kommer du ikke med på Metroen om du ikke har forhåndskjøpt billett. Men det er altså i boks. Deretter tok vi en lokal rutebuss til busstasjonen. Den tok seg en runde opp i favelaen før den endelig kom frem. På denne turen fikk vi bekreftet at alle bussene i Brasil ikke er like komfortable. Makan til skranglekasse skal du lete lenge etter. På busstasjonen endte vi opp med masse shopping og etter hvert ble det også bussbilletter. Fra Rio til La Paz(Bloivia) tar det 45 timer med buss. Vi hadde planlagt å dele opp turen litt og kom over et selskap som kjørte til et annet sted i Bolivia, og bestemte oss for å ta turen til Santa Cruz, 28 timer med buss. Siden vi har en date i Rio 2. januar, må vi ta bussen til Bolivia 3. januar. Bussbilletter: check!

Nå er vi klare for nyttårsfeiring. Dette skal skje på Copacabana beach, og i fjor var det 2,5 million som tok turen dit på nyttårsaften. Regner med det blir en del flere i år siden vi er der. Det er to scener på stranda, og musikken begynner klokka 17.30, David Guetta entrer scenen 02.00. Er du på nyttårsfeiring i Rio skal du ha på hvite klær. Hverken Maren eller Marit har særlig mye av det, så det har vært et av shoppingalibiene våre. Så blant mye annet vi har kjøpt sitter vi nå også med to hvite kjoler, hver. Men da er vi i alle fall klare til å feire nyttår!

Ellers benytter vi muligheten til å gratulere vår kjære Grete med bursdagen i dag!! Synd vi ikke får feira den sammen, men sånn går det når du ikke er i Brasil… Hipphurra for Grete i alle fall!

Til dere andre: Lykke til med nyttårsfeiringa! Grattis med å rekke 2013 tre timer før oss!

Ellers kan vi melde om at vi har det bare supert! I går flyttet det inn ei jente fra Sao Paulo og to gutter fra Brasilia på rommet vårt. Det kommer stadig nye folk til hostellet, samtidig som hostellet stadig oppgraderes. Første dag fikk de dart, videre dørklokke,  deretter hadde de plutselig datamaskiner, så en dag hadde de en bar. Like spennende å komme hit hverdag for å se hva som er nytt. 

Matmessig: Maren savner brødskive med makrell i tomat, Marit savner jalapeno. Vi tror vi kanskje berger likevel. 

Det shoppes, for å si det mildt. Maren har vedtatt shoppeforbud ca 10 ganger, og klarer å overholde det i bortimot 5 minutter hver gang. Send mer penger…

For øvrig takker vi så mye for julegaver og julehilsninger! Veldig trivelig!

Maren & Marit

Julefeiring i Brasil

Om du har googlet deg frem til denne bloggen på utkikk etter kunnskap om julefeiring i Brasil, kan vi trygt si at du bør google videre. Om du ikke vil lese deg opp på en alternativ julefeiring i Brasil…

Vi har ikke akkurat feiret jul “etter boka”, men syns absolutt det er verd å dele det likevel. Som seg hør og bør kan en ikke starte jula før en er ferdig med julebordet. Derfor tok vi ansvar og arrangerte julebord lillejulaften! Vi dro ned til strandpromenaden og spiste en bedre middag før vi dro på Cilada, en bar i Cabo Frio. Marit tapte tidligere på dagen en Caiprinha, så det var bare å dra frem lommeboka. Cilada er en liten bar og har en tilsvarende liten scene. Etter hvert var det klart for konsert og det begynte å bli endel folk. Da var julebordet virkelig i gang! Etter konserten hadde vi samlet et helt band med både gitarister, sangere og ikke minst en kar som var rå på munnspill rundt bordet vårt! Dermed fortsatte konserten utover i de små timer. Etter et hvert bra julebord hører nachspiel med, og det ble på strandpromenaden med ti andre og et par gitarer. Topp stemning! Så da var vi endelig klare for julaften og romjul! Julebord: check!

Vi spiller kort om hvem som skal betale regninga!

Allsangfaktor etter julebordet!

Julaften
Dagen: Startet på stranda med en mais og kokosnøtt til frokost i strålende sol. Kritthvite strender som nesten kan forveksles med snø, men skiføret er ikke sammenlignbart. Da vi kom tilbake til hostellet sjekket det inn to nye jenter på rommet vårt, to fra Sveits. Så vi var 7. Det viste seg å bli en utfordring med så mange, stigende temperatur og ingen air-condition… Takvifta var ikke av beste sort. Resultat: litt søvn og masse herlig svette.
Kvelden: Et par dager tidligere ble vi invitert til julemiddag på hostellet. De to som jobbet der fikk besøk av sine familier som inntok kjøkkenet og ba oss med på julefeiringa. Så til kvelds startet vi med julemusikk, fikk på oss nisseluene og var klare til brasiliansk julaften.Den skulle starte klokka ti, vi satte oss temmelig sultne til bords halvtolv. Maten kom på bordet, MASSE MAT! Skinke i alle slags varianter, salat i alle slags varianter osv. Når maten kom på bordet kom også reggae-musikken.
Brasil <3 

Første runde med julemiddag.

Nissejente-pose

Det hele ble avsluttet med mengder av desserter, NAM! Julegave fikk vi også før vi tok kveld.

Dermed var det klart for romjula.
1. juledag
Dagen: Selvfølgelig var vi på stranda med vår standard meny. Slo til med en arbeidsdag med solings.
Kvelden: Da skal man holde seg i ro. 1. juledag er det i følge barndomsminnene ikke lov å gå på besøk og man skal helst bare være inne å leke med de nye julegavene(etter skituren). Så på kvelden dro vi ut til kanalen ene og alene, hvor vi fant en fin restaurant. Her møtte vi Karin Aasbakk. Dvs vi trodde det, men det var visst ikke henne. Slo til med en kyllingmiddag og konkluderte nok en gang med at brasilianere ikke er særlig flinke på kylling, og restaurantene er heller ikke så flinke på salat. Fikk også fiksa bussbilletter til Rio før vi dro tilbake til hostellet og begynte å pakke klart til avreise dagen etter.  

Julestemning på stranda! Forøvrig består jula her av masse lys, som i Norge, men også ei stor uke med daglig fyrverkeri.

Så var vi kommet til den store dagen. 2.dag jul!
Dagen: Bruke dagen på å pakke og dra fra hostellet. Bussturen tilbake til Rio ble 2 timer kortere enn hva vi brukte for å komme oss til Cabo Frio. Vi kom til Rio rundt kl fire og sjekket inn på Rio Soul Hostel, som tydeligvis er helt nyåpnet. Miksrom for 6 personer, hvor vi var de eneste første natta.

Kvelden: Så var det endelig klart for 2.dagsfest! “Glædings t 2.dagsfæst, b3! Ut på runder da! Mang som skai vei? Nånj som ska på pubben først? Jæææ, bli sikkert my smått. Klar for vors om en time da! Jææ, glæ me t i kveld!”
Facebook la lista, vi fulgte opp. For n’t gang slo vi til med en supergod sushi! Om de ikke er så god til å lage kylling, kan de virkelig sin sushi her i Brasil! Mulig vi snart får gjeller… Fortsatte vorse på hostellet før vi dro opp til Lapa. Lapa er et område med en blanding av barer og restauranter, turister og favelas. Så vi startet likegodt på “Favellias” hvor DJ’n diska opp med rock’n’roll fra gamle amerikanske helter. I løpet av kvelden endte vi til slutt opp på Bohemia do Lapa. Her ble vi kjent med Edvardo og Nicolas fra Argentina som syntes det var stor stas å være med på 2.dagsfest! Som etter forrige tur kan Marit nok en gang konkludere med at argentinere er veldig bra folk, med en humor som overgår de fleste andre land i verden, helt på høyde med Norge! Maren mener argentinere er de som er mest lik oss i kultur av alle landene i Sør-Amerika. Kan vel trygt si at hun har uttalerett på tema siden hun har vært innom de fleste landene Sør-Amerika kan by på. En vellykket 2.dagsfest!

Vi jobber oss videre gjennom romjula, 3. juledag.
Dagen: Vi har atter en gang tatt en arbeidsdag på stranda i Copacabana. Her selger de både kromkake og smultringer, så vi har fått i oss litt julebakst i dag.

Smultring på stranda er tomme-opp. Julebakst: check!

Strandlivet ble avslutta med lunsj/middag på Devassa. En skikkelig stilig og bra restaurant som vi anbefaler alle å stikke innom! Etter mye trasking tok vi en liten taxi tur. Taxisjåføren tok seg tid til å stoppe å kjøpe seg en ny cd på turen. Null stress! Etter hvert dro vi tilbake til hostellet, og plutselig ble vi en mer på rommet. Carlos fra Uruguay flytta inn. En artig type som fortalte at han hadde kjøpt en gitar i gave til broren sin, samt en gave til faren sin. Men det stoppa ikke der. Nei da, plutselig dro han opp en gave fra sekken og sa den var til oss. Maren pakket opp, og hva finner hun. Joda, en flaske svensk vodka. Så ikke den komme! Feliz Natal! Vi prøvde å forklare at vi ikke var så ivrig på den, noe han var, så den får vel sikkert bein å gå på uten vår hjelp. 

Han kunne videre fortelle at han hadde vært en tur til Uruguay og besøkt familien, men at han bodde i Canada. Resten av slekta var spredd over store deler av verden. Han insisterte på at han var snill og grei, og til å stole på. Han håpet vi ikke stjal gitaren hans… Så stakk han plutselig ut.

En av våre mange sushi-båter!

Kvelden: Vi kom oss også ut etter hvert. Vi har air-condition kun etter 10-11-tida på kvelden, og med 35-40 grader blir en litt slapp i varmen her. Guess what??? Joda, det ble sushi i kveld også!

Så langt i juleuka har det gått i:
“Feliz Natal!”
“Que calor!”
“Husspå å smær knehasanj”
“Is it cold in Norway?”
“E flasse så gæli!”

Jf. det siste kommer vi hjem igjen en gang med splitter ny hud. QLT! God som ny!

Ellers har Marit byttet fra seg både jobb og hybel til Carol fra Brasil, i bytte mot evig ferie i Cabo Frio. Sweet deal! Dvs, kanskje ikke så sweet den 12. i hver måned når Bente ikke setter over lønn lenger. Så det må kanskje tas opp til ny vurdering.

Vi blir n i Rio til 2. januar. Sist vi var innom drev de å rigget scenen på Copacabana. For to dager siden spilte vist Steve Wonder, og på nyttårsaften blir det David Guetta og O-Rappa. Sistnevnte et av Brasils mest kjente band!

Videre oppdatering på juleuka kommer! Så her er det bare å følge med!

Maren & Marit

P.S: Kan noen fortelle Ann-Lisbeth at jeg fortsatt ikke får åpnet MMS? Send mail.

P.S. 2: Marte, vi hadde forventet et svar på meldinga du fikk fra Maren... Trist at en spontan reaksjon uteble... :-( 

Vi ønsker alle våre kjente og kjære en riktig god jul!

F.E.R.I.E.

Ilha Grande var kjempefint! Rett og slett. Dagen før vi dro kom det et cruisskip inn til øya, eller dvs gjestene i alle fall. De hadde tydeligvis et stort behov for å bade, for ved brygga der vi ventet på båten vår var det en hel stim av mennesker som plasket rundt. Stakkars… Tenk å bade der, når det er sååå mange fine strender på Ilha Grande… Vi derimot, tok en båttur til den andre sida av øya. Derifra gikk vi inn i skogen, slo av en prat med apekattene før vi vandret videre. Etter et kvarters tid på vandring i 35 grader, var lykken stor da stranda på Lopez Mendez åpenbarte seg. Her plasserte vi oss midt mellom to krabber, og alle fire hadde en fin-fin dag på stranda.

Aper i skogen på Ilha Grande, en fordel å møte på disse i stede for slangene på øya...

Strandliv...

Surfebrettutleie på Lopez Mendez

Så var det klart for avreise, vi hadde begge behov for en fridag fra solinga. Det er ikke greit å være norsk hud her i Brasil, spesielt ikke når den tilhører Marit eller Maren… Selv om det av og til er overskyet blir vi stadig forbauset over hvor mye sola tar. En dag, vet du, glemte vi den daglige rutinen med å smøre hverandre på ryggen. En av oss ble temmelig stilig!

Denne ryggen ble ikke smurt...

Etter båtturen inn til fastlandet igjen var det klart for buss tur, lang busstur. Tror kanskje jeg allerede har sittet mer på buss hittil på turen enn hva jeg har gjort til sammen de siste fire åra. Og mere skal det bli. Det går stort sett bra, men mye tyder på at de plages en god del av telehiv her nede, da det tidvis humper veldig mye. Vi var bakseterampen i en minibuss på tur til Rio, vi var både høyt og lavt…

Hade bra, Ilha Grande

Fra Rio tok vi en ny buss ut til Cabo Frio. Klokka passerte 23 før vi kom oss dit. Nytt hostel og denne gangen har vi miksrom for 8 personer. Pr nå bor vi der sammen med en gutt og ei jente fra Polen og i dag tidlig kom det ei brasiliansk jente og flyttet inn. Her blir vi til den 26. des. Mest trolig..

Første dag har gått med til en fantastisk photoshot på beachen. Vi må jo lage julekort. Resultatet kommer plutselig. Vi har også hatt to-kaffe i dag, hvor loddtrekking ble byttet ut med kortspill. Maren tapte og måtte dra på butikken, premien er nå kommet i kjøleskapet til avkjøling.

Om noen lurer; Får ikke åpnet mottatte MMS, men jeg er helt sikker på at det var en KONGE konsert med BigBang i går Trond! Beste julekonserten det!

Vi er ikke helt trendy her i Brasil, siden vi ikke har farrang. Såpass har vi fått med oss, så vi tenker å melde om at det var en tendes til en liten fest i magen til Maren he dag, men det hele gikk over uten særlig aksjon. MEN vi følger facebooktrenden godt med at vi har JULEFERIE!! Det trives vi godt med!

Maren & Marit

35 grader – strandliv på Ilha Grande

Etter to netter på Copacabana var vi klare for å flytte på oss igjen. Etter en kjapp runde på nettet fikk vi booket hostel på Ilha Grande, Brasils tredje største øy. Et paradis noen timer utenfor Rio, dvs det kommer litt an på hvor du kjører… Buss til båthavna kunne tatt oss 3 timer om vi hadde tatt en rutebuss. Vi booket tur fra hostellet, og fikk da et par timer ekstra rundtur i Rio. Vi så Jesus fra alle bauger og kanter, og avsluttet med en tur opp i de smale, brosteinslagte gatene oppe i Santa Theresa.

2-3 timer senere var vi i båten på tur ut til Ilha Grande! Denne gangen har vi rom for oss selv, med eget bad og greier. Standarden er ok, verken mer eller mindre. Vi deler ei dobbeltseng, i tillegg deler vi sengeteppe noe som egentlig har blitt til at enten har den ene teppe eller den andre. Ikke så greit å ligge i ro… Dessuten driver varmen å slår oss ut. Maren drev å dyttet til leggen til Marit flere ganger i løpet av natta, i søvne… Mens Marit forsøkte å komme seg ut gjennom døra, ved å dele plankene på midten i stede for å bruke dørhåndtaket. Vi er et stabilt reisefølge!
Da vi ankom i går var vi temmelig slappe, men fant etter hvert forklaringen. Mest sannsynlig var årsaken at vi ikke hadde inntatt mat på nærmere 10 timer. Der har vi nok en av hovedforskjellene ved å reise med Maren i stede for Marte. Storesøstre er tydeligvis flinkere på det området der. Det førte til at middagen ble litt amputert denne kvelden, men likevel vil jeg si den virkelig var “hür bra som helst!”. Banana frita og caprinhia, kan det egentlig bli bedre enn det?
Etter vår glamorøse middag tok vi turen til hostellet nede ved brygga. Vi lot oss fascinere av utholdenheten på dansegulvet neon kunne vise til, før vi etter hvert tuslet tilbake til Overnativa Green hostel.

Velkommen til Ilha Grande!

Ubekymra strandliv!

Vi blir her et par netter til før vi suser opp til Cabo Frio med julefeiring, før vi drar tilbake til Rio igjen for nyttårsfeiring sammen med et par millioner andre. Innen nyttår må vi skaffe oss hvite kjoler, det MÅ man ha på nyttårsaften. Kanskje hadde det vært likegreit om vi kjørte en annen farge, så vi har mulighet til å finne igjen hverandre… Vi får se hva det blir til…

Annet småtteri: Her i Brasil er bikinien ALDRI for liten... uansett alder...

Og: Bjerkås og Østreng på tur ender ofte med noe trening. Så nå har vi satt oss et mål om å ta 100 sit-ups hver dag. Allerede på dag to fikk vi en god ide om å utvide programmet.... Greit å skrive det her, så vi føler litt press på å gjennomføre...
 

For øvrig; gratulerer til Harald som har blitt en gammel mann i dag!

Fra hostellet ned til stranda.

Hejnu, bloggenJ                                               Maren & Marit 

Laid back nok...?

Mens Maren ligger og snorker i Rio De Janeiro bruker jeg et døgn på å forflytte meg fra Amsterdam til Sao Paulo. Støtte på en liten utfordring i starten, men dronninga av “gi meg ei utfordring” lar seg fortsatt ikke stoppe. På Schiphol fikk jeg beskjed om at jeg måtte sende en ESTA-søknad før jeg kunne sjekke inn. Noe som kunne vært gjort tidligere også, men tanken hadde ikke streifet meg siden jeg kun skulle bytte fly her New York, ikke være der. Uansett, ikke noe big deal egentlig. Egentlig… Problemet var bare at samtlige maskiner rundt om på flyplassen hvor du kan fikse ESTA-søknaden hadde problemer. Etter å ha blitt sendt frem og tilbake av ulike vakter og flyselskapfolk uten å lykkes koblet jeg opp min egen PC, noe som gjør vondt når du må bruke mobilnettet… det var en strek i regninga at det heller ikke funket her.

Det var nemlig ESTA sine egne gov-sider som hadde problemer. Flyselskapet kunne ikke gjøre noe, og der sto jeg med full oppakning da innsjekkinga stengte. Pokker…  I servicedisken får jeg beskjed om at de ikke kan gjøre noe før jeg har billett, og at jeg først må få godkjent søknaden før jeg får ordnet ny billett. “Hvis de er snille slipper du kanskje å betale full pris”. Det var nå det ene, men jeg skulle jo rekke flyet fra New York videre til Sao Paulo som gikk samme dag…
Så, jeg ringer hjem og skal guide min gamle mor til å gjennomføre dette for meg. Utfordring! (hører fattern i bakgrunn ønsker meg velkommen hjem til jul)

Det går….nesten, men guidinga over telefon gav ingen resultater.
Samtidig fortsetter jeg å prøve selv, og “out of the blue” går søknaden og betalinga PLUTSELIG i gjennom. DELTA-flyet hadde dratt for lengst, men KLM sendte neste fly til NY to timer senere. Det var siste sjans for at jeg skulle rekke flyet videre. Etter å ha overhørt en rekke gloser på nederlandsk, får jeg beskjed om at flyet er fult, MEN de setter meg opp på venteliste. “Send bagasjen, hvis du ikke blir med flyet kommer den tilbake hit”, forteller en hyggelig dame fra KLM. Jaja, tenker jeg. En mengde folk går gjennom sikkerhetskontrollen til gaten, noe som ligner på alt for mange. Så plutselig, ja tenke seg til, blir jeg kalt opp og vips har jeg plass på flyet! Fantastisk! Pris; 0,00kr.
Det hele ender i jubel og god tid på JFK Airport New York før flyet til Sao Paulo. Det ordner seg! Oftest!

Herlig å være på reisefot igjen! Men det skal bli godt å endelig ta en stopp og få ei seng igjen. Fra jeg dro fra Amsterdam og det fine hotellrommet har jeg stort sett stått, gått eller sittet i et fly/bussete i 40 timer. Det ble noen timer i dvale på starten av bussturen, men ellers har det ikke vært særlig mye søvn. Når det ikke funket å sove noe særlig på flyturene, kan jeg ikke sove bort bussturen. Mye spennende å se på oppigjennom Brasil! I tillegg merker jeg meg en særinteresse for vei og trafikkløsninger… Politikersykdom sikkert… De er for øvrig ikke særlig stor på tog her nede, buss derimot! Bussen er kjempefin og setene ligner mer på stress-less enn et sete på noe offentlig transportmiddel.

Fra bussturen mellom Sao Paulo og Rio de Janeiro

Konklusjonen så langt er; KLM – I <3 U! Samt at buss er et langt over snittet bra fremkomstmiddel i Brasil!

Bussen tok 8 timer i stede for 6 timer... Da vi kom til busstasjonen var klokka passert ti på kvelden og jeg startet det hele med å bryte første regel fra den store kloke boken; ikke ta taxi alene på kvelden. Tok taxi med en gammel mann, han kjørte meg til Metron. Trivelig kar som ba meg vente litt til humbugkarene på tur opp til stasjonen hadde fått et greit forsprang. Lite visste han om langrennsbjerkås' skrittlengde i motbakke, men det gikk fint. På metron møtte jeg ei jente som kunne fortelle meg at jeg skulle av på første stasjon og bytte linje. Så gjort og når klokka var nærmere 23 kom jeg frem til Maren som sto og ventet på meg! Gejnsynsgleden var formidabel! Da hadde jeg reist i 43 timer og senga var kjærkommen! Vi bor på Hostel Cabana Copa og deler rom med to gutter fra USA. God stemning!

Jeg deler også rom med en maur...

I dag har vi brukt dagen på solbrenning på Copacabana beach. Kroppen må få litt sjokk etter å ha forlatt Norge med minus 20 til stranda her som byr på ca 30 nydelige varmegrader. Blir fort litt kliss med solkrem og all den utrolig finkorna sandstranda. Men; det går faktisk bra. Det går også fint å nyte strandlivet med en koksnøtt. 

Nyter livet på Copacabana beach!

Dagens quiz: 

Spm 1: Hvor mange i Brasil snakker engelsk? Spm 2: Hvor mye portugisisk snakker Marit?

 

Reisende

Sitter nå i lobbyn på hotell Park Plaza Amsterdam og venter på transporten til flyplassen. I morgen på denne tida er jeg i Brasil!
Start på vant vis med en grei porsjon flaks. Plana var å campe på flyplassen, Schiphol(som forøvrig er STOR). Etter vi landa kjørte flye rundt i godt over 2 km før vi endelig kom frem til terminalen.
Men nok om det. Plana om flyplassnatt ble bytta med hotellrom. Til den nette sum av 400kr fikk jeg gratis skyss til og fra flyplassen og overnatting på Plaza som er et skikkelig fint hotell! Ikke akkurat backpackerstil.... Kaksing på gang!
Nå kan det kanskje se ut til at min flaks slår ut negativt på Maren... Våknet i dag av melding, en slag lykke til med flyyurengreie...  Det hele startet med en oljelekasje, før de kom i lufta. Deretter lyn og torden hele turen og en masse turbulens. Det er bra det er ei stund til neste flytur for henne. Svarte skyer over hele atlantern. Så da satser jeg på at min lille svipptur om New York skjermer meg for det meste av drittværet.
Ellers lite å melde så langt. Fant ut i gårkveld at jeg hadde skrevet ut feil flybilletter, fant til slutt et reservasjonsnr på ei nettside. Jada, alt ordner seg. Alltid.

So long bloggen:-)
Marit

Klar for tur!

Klar for ny runde!

Det blåses med dette nytt liv i bloggen, og Brasil nærmer seg med stormskritt!

Maren har allerede nå satt seg på bussen og er på tur til Gardermoen. Deretter går turen til Amsterdam og Rio De Janeiro. Marit stikker fra Værnes på torsdag, deretter Gardermoen, Amsterdam, New York og Sao Paulo før det blir buss opp til Rio.
Etter dette vet vi ikke stort om hva som skjer. Vi har en plan om å stikke innom Bolivia og Peru, så langt har vi kun flybillettene til Brasil klare og 7 uker som skal fylles med sprell i Sør-Amerika!

I sekken ligger shorts, bikini og nisselue. Vi er klare for sommerlig jul 2012!

Bloggen vil bli oppdatert underveis, hvor ofte kan vel egentlig ingen vite... Men vi skal prøve å skrive litt underveis. Om du vil vite hvor vi er og hva vi gjør er, så må du gjerne følge oss her.

 

Maren & Marit