Ferdig med romjula og klar for tidenes nyttårsfeiring!

Og vi fortsetter like gjerne der vi slapp sist. Kunne begynt med 4. juledag, men tenker at det er på sin plass å starte natt til 4. juledag. Vår samboer Carlos krøka seg oppi den midtre køya sånn i fem tida. En time etterpå fikk vi plutselig en ny samboer, da kom nattvakta på hostellet og krøka seg opp i den andre midtre køya. Han hadde tatt ansvaret med å hjelpe Carlos med julegaven han først hadde gitt til oss. Nattvakta har en tendens til å bli litt revet med, og siden en av sengene på vårt rom har stått ledig, har han ofte tatt en nap der. De andre ansatte her er ikke helt  med det...

Carlos har blitt et daglig tema. Selv om vi ikke ser så mye til ham. Han kommer hjem i 5-6 tida på mårningen og stikker ut igjen 7 tida. Deretter er han innom igjen i åtte-tida på kvelden for å skifte skjorte før han stikker ut igjen. Den lille tida han er innom viser han frem gaver han har fått i løpet av dagen og forteller om alle stedene han har vært på. Hyper type… Plutselig; natt til i dag en eller annen gang over midnatt, kom han tilbake og tok med seg alle tingene sin å dro. Da skulle han plutselig hjem til kona og resten av familien...

4. juledag skriver seg inn i historiebkene. Da møtte vi Jesus! Selveste! Vi tok fløybanen i Rio opp til Corcovado, etter et par timer venting i kø. Det var som en maurtue på toppen! Noe som skulle vise seg å bli en nyttig erfaring for oss fremover. Det var strålende sol og klart vær, så vi hadde en massiv utsikt. Det ble mange bilder! Filmet også en del på turen og har planer om å selge konseptet vårt “Fløybanen i Rio – minutt for minutt” til NRK når vi kommer hjem!

Alle gjorde sånn... Så da måtte jo vi også.

Marentåfis over Rio.

En random fyr tok bilde. Han fikk da i alle fall med det viktigste, om ikke alt...

Marit tar en high five med selveste Jesus.

På kvelden ble vi kjent med Ben. En kar fra Vancuver, Canada, som bor på hostellet. Han slo seg ned sammen med oss, mens han ventet på noen gutter fra Brasil som også bor her. Da de kom tilbake ble vi enige om å dra opp til Lapa, hele gjengen. Denne kvelden hadde alle brasilianere tatt juleferie. Dette kombinert med et storinnrykk av turister, spesielt mange argentinere, gjorde at vi nok en gang fikk maurtuefølelsen da vi kom opp til Lapa. Det var store politistyrker ute i gatene og så mye folk at selv om gatene var avstengt for trafikk og er i utgangspunktet både breie og lange var det helt stappa. Vi endte til slutt opp på Mofo bar, der første etasjen kunne by på live sambamusikk. Alle i lokalet sto og danset! Ganske stilig! Flaks at både Maren og Marit elsker samba! Her var det bare å vrikke løs! Likevel satte vi pris på å kunne komme oss opp i 2. etasjen utpå kvelden, hvor en DJ holdt liv i leiren.

5. juledag var det nok en gang klart for sushi. Og vi innså at etter Rio vil det nok bli heller dårlig med sushi-mulighetene, så her var det bare å hive innpå. Men før sushi'n må vi alltid svette oss gjennom en dag på stranden. Vi dro til Ipanema, som kan by på litt finere og renere strand enn Copacabana. Klientellet der er også litt mer velstående. Passet oss utmerket. Første dagen på Copacabana var det god plass, men nå er det stappfult over alt. Vi fikk oss en parasoll og et par strandstoler nede ved havet og det skulle vise seg at vi skulle få den beste utsikten på en actionfylt dag. Bølgene var til tider kjempestore og badevaktene hadde sitt fulle hyre med å holde folk nærme land. Undervannsstrømmene er så sterke at du trenger ikke mer enn 5-7 meter ut før du ikke har sjans til å komme deg inn igjen. Baywatch live! Flere helikopter suste frem og tilbake og måtte ofte stoppe opp for å plukke opp folk. Alt gikk bra med alle, det er bare det at det er umulig å komme seg til land. Ut fra helikopteret hopper det ut en fyr som svømmer mot de som trenger hjelp, deretter fires det ned en diger håv fra helikopteret som fisker dem opp og frakter dem til land. Samtidig på Copacabana hadde det vært i overkant mye action med redningshelikopteret. Da det skulle dra hoven bort mot de i vannet kom det for lavt og tryna ned i sjøen. Det gikk heldigvis bra med alle sammen!

Med andre ord er det ikke bare bare å ta seg en dukkert her fortida. 6. juledag dro vi til Copacabana. Det er veldig varmt, YR.no bommer ca med 10 grader hver dag. De melder 26 – 27 og vi svetter i 37 – 38 grader. Så da må en jo avkjøle seg. Det som da skjer er at du får litt vannsprut opp til låra fra bølger som slår inn, og om du beveger deg litt lenger ut tar bølgene ansvar for å fjerne bikinien. Hold fast! 

Ellers ble 6. juledag den store fikse-dagen. Vi ordnet oss med Metrokort til nyttårsaften. Alle gater blir stengt og Metro er eneste løsningen, i tillegg kommer du ikke med på Metroen om du ikke har forhåndskjøpt billett. Men det er altså i boks. Deretter tok vi en lokal rutebuss til busstasjonen. Den tok seg en runde opp i favelaen før den endelig kom frem. På denne turen fikk vi bekreftet at alle bussene i Brasil ikke er like komfortable. Makan til skranglekasse skal du lete lenge etter. På busstasjonen endte vi opp med masse shopping og etter hvert ble det også bussbilletter. Fra Rio til La Paz(Bloivia) tar det 45 timer med buss. Vi hadde planlagt å dele opp turen litt og kom over et selskap som kjørte til et annet sted i Bolivia, og bestemte oss for å ta turen til Santa Cruz, 28 timer med buss. Siden vi har en date i Rio 2. januar, må vi ta bussen til Bolivia 3. januar. Bussbilletter: check!

Nå er vi klare for nyttårsfeiring. Dette skal skje på Copacabana beach, og i fjor var det 2,5 million som tok turen dit på nyttårsaften. Regner med det blir en del flere i år siden vi er der. Det er to scener på stranda, og musikken begynner klokka 17.30, David Guetta entrer scenen 02.00. Er du på nyttårsfeiring i Rio skal du ha på hvite klær. Hverken Maren eller Marit har særlig mye av det, så det har vært et av shoppingalibiene våre. Så blant mye annet vi har kjøpt sitter vi nå også med to hvite kjoler, hver. Men da er vi i alle fall klare til å feire nyttår!

Ellers benytter vi muligheten til å gratulere vår kjære Grete med bursdagen i dag!! Synd vi ikke får feira den sammen, men sånn går det når du ikke er i Brasil… Hipphurra for Grete i alle fall!

Til dere andre: Lykke til med nyttårsfeiringa! Grattis med å rekke 2013 tre timer før oss!

Ellers kan vi melde om at vi har det bare supert! I går flyttet det inn ei jente fra Sao Paulo og to gutter fra Brasilia på rommet vårt. Det kommer stadig nye folk til hostellet, samtidig som hostellet stadig oppgraderes. Første dag fikk de dart, videre dørklokke,  deretter hadde de plutselig datamaskiner, så en dag hadde de en bar. Like spennende å komme hit hverdag for å se hva som er nytt. 

Matmessig: Maren savner brødskive med makrell i tomat, Marit savner jalapeno. Vi tror vi kanskje berger likevel. 

Det shoppes, for å si det mildt. Maren har vedtatt shoppeforbud ca 10 ganger, og klarer å overholde det i bortimot 5 minutter hver gang. Send mer penger…

For øvrig takker vi så mye for julegaver og julehilsninger! Veldig trivelig!

Maren & Marit