Mens Maren ligger og snorker i Rio De Janeiro bruker jeg et døgn på å forflytte meg fra Amsterdam til Sao Paulo. Støtte på en liten utfordring i starten, men dronninga av “gi meg ei utfordring” lar seg fortsatt ikke stoppe. På Schiphol fikk jeg beskjed om at jeg måtte sende en ESTA-søknad før jeg kunne sjekke inn. Noe som kunne vært gjort tidligere også, men tanken hadde ikke streifet meg siden jeg kun skulle bytte fly her New York, ikke være der. Uansett, ikke noe big deal egentlig. Egentlig… Problemet var bare at samtlige maskiner rundt om på flyplassen hvor du kan fikse ESTA-søknaden hadde problemer. Etter å ha blitt sendt frem og tilbake av ulike vakter og flyselskapfolk uten å lykkes koblet jeg opp min egen PC, noe som gjør vondt når du må bruke mobilnettet… det var en strek i regninga at det heller ikke funket her.
Det var nemlig ESTA sine egne gov-sider som hadde problemer. Flyselskapet kunne
ikke gjøre noe, og der sto jeg med full oppakning da innsjekkinga stengte.
Pokker… I servicedisken får jeg beskjed
om at de ikke kan gjøre noe før jeg har billett, og at jeg først må få godkjent
søknaden før jeg får ordnet ny billett. “Hvis de er snille slipper du kanskje å
betale full pris”. Det var nå det ene, men jeg skulle jo rekke flyet fra New
York videre til Sao Paulo som gikk samme dag…
Så, jeg ringer hjem og skal guide min gamle mor til å gjennomføre dette for
meg. Utfordring! (hører fattern i bakgrunn ønsker meg velkommen hjem til jul)
Det går….nesten, men guidinga over telefon gav ingen resultater.
Samtidig fortsetter jeg å prøve selv, og “out of the blue” går søknaden og
betalinga PLUTSELIG i gjennom. DELTA-flyet hadde dratt for lengst, men KLM
sendte neste fly til NY to timer senere. Det var siste sjans for at jeg skulle
rekke flyet videre. Etter å ha overhørt en rekke gloser på nederlandsk, får jeg
beskjed om at flyet er fult, MEN de setter meg opp på venteliste. “Send
bagasjen, hvis du ikke blir med flyet kommer den tilbake hit”, forteller en
hyggelig dame fra KLM. Jaja, tenker jeg. En mengde folk går gjennom
sikkerhetskontrollen til gaten, noe som ligner på alt for mange. Så plutselig,
ja tenke seg til, blir jeg kalt opp og vips har jeg plass på flyet! Fantastisk!
Pris; 0,00kr.
Det hele ender i jubel og god tid på JFK Airport New York
før flyet til Sao Paulo. Det ordner seg! Oftest!
Herlig å være på reisefot igjen! Men det skal bli godt å
endelig ta en stopp og få ei seng igjen. Fra jeg dro fra Amsterdam og det fine
hotellrommet har jeg stort sett stått, gått eller sittet i et fly/bussete i 40
timer. Det ble noen timer i dvale på starten av bussturen, men ellers har det
ikke vært særlig mye søvn. Når det ikke funket å sove noe særlig på flyturene,
kan jeg ikke sove bort bussturen. Mye spennende å se på oppigjennom Brasil! I
tillegg merker jeg meg en særinteresse for vei og trafikkløsninger…
Politikersykdom sikkert… De er for øvrig ikke særlig stor på tog her nede, buss
derimot! Bussen er kjempefin og setene ligner mer på stress-less enn et sete på
noe offentlig transportmiddel.
 |
| Fra bussturen mellom Sao Paulo og Rio de Janeiro |
Konklusjonen så langt er; KLM – I <3 U! Samt at buss er
et langt over snittet bra fremkomstmiddel i Brasil!
Bussen tok 8 timer i stede for 6 timer... Da vi kom til busstasjonen var klokka passert ti på kvelden og jeg startet det hele med å bryte første regel fra den store kloke boken; ikke ta taxi alene på kvelden. Tok taxi med en gammel mann, han kjørte meg til Metron. Trivelig kar som ba meg vente litt til humbugkarene på tur opp til stasjonen hadde fått et greit forsprang. Lite visste han om langrennsbjerkås' skrittlengde i motbakke, men det gikk fint. På metron møtte jeg ei jente som kunne fortelle meg at jeg skulle av på første stasjon og bytte linje. Så gjort og når klokka var nærmere 23 kom jeg frem til Maren som sto og ventet på meg! Gejnsynsgleden var formidabel! Da hadde jeg reist i 43 timer og senga var kjærkommen! Vi bor på Hostel Cabana Copa og deler rom med to gutter fra USA. God stemning!
 |
| Jeg deler også rom med en maur... |
I dag har vi brukt dagen på solbrenning på Copacabana beach. Kroppen må få litt sjokk etter å ha forlatt Norge med minus 20 til stranda her som byr på ca 30 nydelige varmegrader. Blir fort litt kliss med solkrem og all den utrolig finkorna sandstranda. Men; det går faktisk bra. Det går også fint å nyte strandlivet med en koksnøtt.
 |
| Nyter livet på Copacabana beach! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar