Det hendte i de dager....

Det hendte i de dager rundt årsskifte i totusenogtolv at chicksene Maren og Marit hadde fått et kall om å feire inngangen av det nye året på en strand. Alle hotellene var fullbooket så de måtte sove på et hostell med tjukke, gode madrasser og air-condition.

De hadde tatt sitt kall på alvor og forberedte seg godt. Etter en lang metrokø hadde de på forhånd kjøpt seg tur/retur billett til den store dagen.

31. desember, endelig! Gleden og spenningen var stor, som to barn som venter på julenissen. Etter at alle på hostellet hadde gått, spaserte Maren og Marit lykkelig bort til metroen, vel vitende om at de hadde billett.

Klar for å dra fra hostellet. Snasne tupper i hvite kjoler!

Ben hadde også kledd seg i hvitt, men tenkte det var greit å skrive litt på den. Mått vel kunne by seg noen anledninger for han med så mange folk på stranda...

Altså, vi kom til metroen, i våre fine hvite kjoler. Det var en hinsides kø… Tålmod står for fall. Så vi slengte oss med en gjeng på et par tusen stykker og gikk hele veien ned til copacabana i stede. Fin-fin tur! Her var på kilometersvis med strand omgjort til en gedigen festivalcamp! Telt, stoler og folk så langt øyet kunne se. Ute på havet lå 8-9 cruiseskip og plasket i vannet fulle av julelys. Faktisk flere lys enn huset ved Okstadbakkan. Eller i alle fall helt på høyde! Det var også masse blomster ute ved stranda og på stranda. Nyttårsaften brukes til å minnes de døde. Noen skriver flaskeposter, andre setter ut små båter fulle av frukt og blomster. Det var ogs satt opp røkelse og blomster på stranda.

Vi ble kjent med en hel del og hadde alltids venner med en ledig stol eller to. Så, på slaget 00.00 lyste hele Copacabana opp! Det var som å møte hele verden i motlys! Et par milloner folk tett i tett ble opplyst av tidenes fyrverkeri! Etter en kort bildeserie, med et særdeles dårlig kamera begynte vi og filme. Dermed har vi enda et nytt NRK-konsept på gang. “Nyttårsaften Copacabana – minutt for minutt” et relativt kort innslag på om lag ett minutt, da måtte vi spare batteriene. De to godt forberedte hadde nemlig ikke ladet kameraet.

Ikke så enklet å være fotograf... 

Feiringa vart og den rakk ut i de små timer. Metrokortet… Tja det ble 18 kr rett i dass. Den svei… Men det svei ikke mer enn at vi tassa hjem barfot noen timer før frokosten ble servert.

Nyttårsaften var en vanvittig råååå opplevelse. I det store og det hele kan den ikke beskrives med ord, den må oppleves. Det skal vi gjøre igjen! Det MÅ vi gjøre igjen!

Vi ønsker dere alle et fantastisk godt nyttår! 2013 Blir et av de beste så langt, garantert! Med en suveren start i Sør-Amerika inneholder den videre ski-VM i Italia/studier i Nicaragua, dessuten er billetter til både Trænafestivalen og Vinjerock på plass. 2013 MÅ BLI EN HIT!

Ellers kan det nevnes at Bjerkås atter en gang har et ødelagt kamera på tur. Det berget faktisk ikke lenger enn Ilha Grande før det tok slutt. Så Maren er alltid fotograf.

I dag er siste dagen i Rio før vi drar til Bolivia. 28 timer buss venter i morgen. Det blir stas. Så i dag stakk vi innom en fyr i Copacabana. Hva han jobber med kan du se på bilde under. Deretter stakk vi opp til Sukkertoppen og skrev noen flere postkort. Resultatet av turen til Copacabana kommer plutselig, vi må bare bli ferdig med LOLinga først. For det er så LOL. Good times in Rio!

På Sukkertoppen med utsikt over hele Rio!

Sukkertoppen er til venstre. Først tok vi gondol opp til fjellet på høyre side, deretter en ny gondol opp til toppen. Hadde stråelnde vær og blå himmel. Da vi kom ned igjen hadde en diger sky lagt seg over hele toppen. Flaks, naturligvis!

Kompisen på Copacabana jobber med en slik en.... Så... Hva gjør han?