Vi tar en ekstra båttur :)

Da er det siste kveld på Lombok før en kjapp visitt på Bali og deretter de siste dagene i Jakarta før Eidsbugarden og Vinjerock står for tur. Slag i slag funker best!

Vi trodde kanskje vi ikke var så ivrige på båt etter at vi kom oss hit, men det gikk relativt fort over. I dag startet vi dagen tidlig og dro på en tretimers fisketur! En liten, smal båt, med et sjøllaga seil i blått og orange sto å ventet på oss da vi kom ned på stranda rett etter frokosten. En liten, sped kar(tja, det er egentlig beskrivelsen på de fleste mannfolka her nede…) satt og gjorde klart agn til oss, og i det vi kom var det klart for en tur ut på havet. 

The boss blir med oss ned til stranda der båten ligger å venter. Storslagent, rett og slett... 

Da gjenstår det bare å rulle ut seilet, hoppe ombord og bli skøvet ut i havet. Båten er ca ei rumpe bred...

Etter en halvtimes båttur funderte vi over hvorfor det ikke var med fiskestenger. Kanskje var det bare en tur for å se at karen fisket? Faktisk ikke langt fra sannheten...  Fiskestang er tydeligvis too much, less is more så vi satt der med bare fiskesnøret. Så var det i gang! Vi var skjønt enige om at denne typen fisketur var virkelig bra, garantert å få mye fisk og ikke minst veldig mye spennende fisk. Ikke akkurat ørret eller rør vi skulle få i dag. Fiskeren vi hadde med oss var ikke særlig stødig i engelsk, men vi fikk vite at han hadde to barn og dessuten giftet de fleste seg her i en alder av 24. Vi prøvde å lede ham bort fra tema og ville heller vite mer om hvor dypt vi skulle fiske og få noen gode tips om hvordan fisken skulle bite på. Han svarte ett eller annet, men hva vites ikke. Sikkert var det i alle fall at supertrikset var å "kalle" på fisken på samme måte som vi ville gjort på katta...

Maren har kastet ut snøret og er klar for å legge seg til rette i hvilestilling.

Plutselig dro han opp en liten fisk. Etter hvert ble det to-tre til. Agnet på Marit sitt snøre ble til stadighet spist opp, men ingen fisker ble med opp… Maren la seg godt til rette, med fiskesnøre i handa, og ryggsekken som en slags hodepute; klar for å dra opp når vi skulle finne ny fiskeplass. Marit dro opp i ett kjør, tomt for agn, ingen fisk. Et evig kaos av fiskesnøre og det toppet seg da snøre tok veien ned fra andre sida av båten for så å komme under og rote seg inn i søkket og krokene som akkurat ble sluppet uti… Han tenkte vel sitt han som hadde fått æren av å ha oss med på fisketur… Vel, vi har mange andre gode kvaliteter!

Ikke så verst på båttur. Vi tar bilder, mens storfiskeren bakerst fortsetter å hale opp fangst.

Denne søte dama går rundt på stranda med en ananas på hodet og selger oppskjært frukt. Handre tilbyr masasje, masaas, eller du kan få kjøpt de mest forunderlig ting av selgerne fra markedet.

Bassenget på hotellet, trygt og godt. Uten forviklinger, uten bølger og uten fisk.

Fiskeren fortsatte å ta opp fisk, den ene etter den andre, Maren tænna, Marit vikla snøre… Vi dro litt lengre ut, men ingenting endret seg. Plutselig, eventuelt endelig, hadde tre timer gått. Fiskeren hadde akkurat dratt opp en ny fisk, mens vi foreslo å dra inn igjen, siden vi bare hadde betalt for tre timer. Merkelig nok virket storfiskeren vår temmelig overrasket over at vi ville tilbake allerede. Null fisk… Men vi måtte gjerne ta med fisken hans opp på hotellet slik at de kunne lage mat til oss av den. Vi takket høflig nei og stakk til hotellet for å spise tomatsuppe og thaisuppe.

Etter å ha brukt resten av dagen ved bassengkanten tok Maren seg en joggetur bort til tempelet. På tide å se noe annet enn moskeer. marit leste bok og tørka snørr. Deretter var det endelig klart for sushi! Turistguiden som kjørte oss hit mente at det ikke fantes noe sushi, eller sussi, å få kjøpt her i Senggigi. Etter middagen i går gikk vi en runde og kom til Happy cafe hvor vi stakk innom for å få med oss kveldens band. Da vi satte oss fikk vi tildelt tidenes sushimeny! Lykken var stor og middagen i dag trengte vi ikke spekulere særlig på.

Døgnrytmen vår har for øvrig bedret seg litt etter vi kom hit. Det vil si, døgnrytmen har vi funnet ut av, vi får bare aldri sove. Men nå, nå har vi begge kommet oss gjennom ei HEL natt med søvn! Jammen på tide, og ikke verst timet siden vi snart skal omstille oss til norsk tid igjen… Kanskje VM-finalen vil hjelpe oss litt, den går 03.00 lokal tid.

That’s it for now…